Animal Aid

Oppholdet i India nærmer seg snart slutten. Inntrykkene har vært mange, og det sterkeste opplevde jeg på Animal Aid. Jeg har alltid vært en dyrevenn, og har selv hatt både hund, hest, kaniner og fugler. Noe av det tøffeste i India har vært å se alle gatedyrene vandre omkring – mange uten eiere. Særlig har det vært tøft å se dyrene med permanente skader, amputerte ben og infiserte sår. Det har gjort meg vondt å se at kuene, hundene og grisene vandrer gatelangs og spiser søppel, fordi de ikke har noen annen mulighet. Jeg trodde ikke man kunne gjøre noe med det faktum at det var sånn.

The stay in India soon over. I have had many experiences down here, but the most emotional one was definitely at Animal Aid. I have always been an animal lover, and I have even owned a dog, a horse, some rabbits and a bird. One of the toughest facts in India has been watching all the street animals roam – many without owners. In particular, it has been tough to see animals with permanent injuries, amputated legs and infected wounds. It hurts me to see that cows, dogs and pigs wanders around in the streets, eating garbage, because they have no other option. I didn’t think you could do something about it, until I heard about Animal Aid.

Animal Aid er en redningsorganisasjon og et sykehus for skadde og syke gatedyr – hunder, kuer, esler, fugler og katter – i Udaipur, Rajasthan, India. Menneskene som jobber for Animal Aid redder tusenvis av skade og syke dyr hvert år, og gir omsorg til de dyrene som trenger livslang omsorg. Redningsmannskapet får opp til 20-40 oppringninger hver dag for å redde dyr med ryggmargsskader, sår, hudproblemer, og andre sykdommer.

/ Animal Aid is a vital rescue center, hospital and sanctuary for injured and ill street animals – dogs, cows, donkeys, birds and cats – in Udaipur, Rajasthan, India. Animal Aid rescue thousands of hurt and sick animals each year and provide sanctuary to those who need life-long care. The rescue team respond to up to 20-40 calls every day, rescuing animals with fractures, spinal injuries, wounds, skin problems, and other diseases.

Animal Aid får også oppringninger om valper med skabb, kuer som blir påkjørt av biler, hunder med larve-infiserte sår, og tilfeller av misbruk. Uten Animal Aids redningstjeneste ville disse dyrene ikke fått noen omsorg og lidelsene deres ville vært grenseløse. Men etter nesten 12 år med redning er Udaipur nå en av de beste byene i India å være gatedyr.

/ Animal Aid also receive calls about animal suffering, with cases ranging from a puppy with mange, a cow hit by a car, a dog with a maggot-infested wound, to a case of abuse. Without Animal Aid’s rescue service, these animals would receive no care and their suffering would be immeasurable. But after nearly 12 years of popularizing rescue, Udaipur is now one of the best cities in India to be a street animal.

Jeg er glad for at det finnes et sted i Udaipur hvor dyr kan ivaretas og behandles for enkle skader, men jeg må si det var hardt for meg å akseptere at de ikke avliver påkjørte hunder med ett og et halvt ben igjen. Er det dyrevelferd? Kan disse dyrene noen gang bli lykkelige, når de ikke kan stå, ikke kan gå, ikke kan løpe? Er det dyrevelferd å holde i live en kalv som er blitt bitt av fem hunder, og desperat forsøke å lukke det blødende såret? Er det dyrevelferd å la kuene ligge på rad og rekke for å vente på å dø, fordi de har så mye søppel i magen at de ikke har sjans til å overleve?

/ I am glad that there is a place in Udaipur where animals can be safeguarded and treated for simple injuries, but I must say it was hard for me to accept that they do not kill dogs with one and a half legs left. Is that animal welfare? Can these animals ever be happy, when they cannot stand, cannot walk, cannot run? Is it animal welfare to keep alive a calf that has been bitten by five dogs and desperate attempt to close the bleeding wound? Is it animal welfare letting cows wait in a row to die, because they have so much garbage in their stomach that they don’t have a chance to survive?

At de holder dyrene i live skyldes enkelt og greit en lov i Udaipur som sier at man ikke kan avlive dyr, uansett situasjon. Dette synes selvfølgelig jeg er veldig fortvilende, men når reglene er slik må man bare gjøre det beste ut av det. Og her er det helt klart en familie som har gjort det beste ut av det. Animal Aid var nemlig startet av en amerikansk familie –  Erika, Jim og Claire Abrams-Myers. De har bodd i India de siste 15 årene, og å jobbe for og med dyr har blitt deres lidenskap på fulltid. Med andre ord kan man gjøre en forskjell hvis man virkelig vil.

/ That they keep the animals alive is simply due to a law in Udaipur that says that one cannot kill animals, whatever the condition or circumstance is. Of course, since I come from Norway with very liberal laws, this is non-understandable for me. However, the rescue team seem to make the best of it. Animal Aid was started by an American family – Erika, Jim and Claire Abrams Myers. And they made the best out of the laws and the situation. They have lived in India for the last 15 years, and for them, working for and with animals has become their full-time passion.

Hvis du har et like stort hjerte til å hjelpe dyr, så har du mulighet til å jobbe frivillig så lenge du vil på Animal Aid. Du kan også bare ta en dagstur for å få innblikk i hvordan redningsmannskapet og arbeiderne jobber for å gjøre livene til dyrene best mulig ut fra forutsetningene de har. Hvis du vil lese mer om Animal Aid, besøk animalaidunlimited.org.

/ If you have an equally big heart to help animals, then you have the opportunity to volunteer for as long as you want to at Animal Aid. You can also just take a day trip to get an insight in how rescuers are working to make the lives of the animals as worthy as possible. If you’d like to read more about Animal Aid, visit animalaidunlimited.org.

0 notes + Add comment